Kritikk av boka 'Evolusjon -Kap. 1 Starten på 'En veldig lang historie'

-'basert på en sann historie' av E. Tunstad

Bilde 1. Situasjonen i boka

Min (Asbjørn E. Lunds) bakgrunn:

Jeg er tilhenger av Intelligent Design (ID), og har tenkt en stund på å skaffe boka 'Evolusjon', som er den nyeste og mest utbredte populær-vitenskapelige boka om evolusjon. Den påberoper seg å være basert på en autentisk historie. Da kan det være greit om noen sjekker ut litt hva som egentlig er autentisk her. Fra Norges mest informerte og renomerte journalist på området, måtte det gå an å finne aktuelle argumenter for en evolusjonsteori, som ellers synes å havne i noe av samme situasjon som isbjørnene i Arktis: Det-som har vært dens trygge tilholdssted, forsvinner omkring den. At konsekvensene av evolusjonteorien, om den skulle være sann, er 'iskalde' i forhold til mening og hensikt -synes ikke akkurat å hjelpe i så måte. Følgen av blinde, ikke-styrte krefter som virker uten noen annen hensikt enn overlevelse, blir ikke spesielt humanistiske, selv om den er utgitt på 'Humanist forlag'. Dessverre er utbyttet av boka så langt ikke noe å skryte av, døm selv!

(Stoff her er opprinnelig hentet fra: 'Darwin 200 år'; 'Guds bøddel', 'Darwins doubt', The Mysterious Genome.)

'En veldig lang historie' -er navnet på dette kapitlet, som inneholder en eventyrlig dyrehistorie. I motsetning til eventyrfortellinger flest, som er underholdende nok, så er denne traurig å forholde seg til, uten noen overraskelser utenfra. Når det kommer til tilforlatelighet, for ikke å si vitenskapelighet, så mangler det mye. Helt fra starten, som går minst et par tusen år bakover, har myteformidling, ikke vitenskapelighet, vært styrken til evolusjonsfortellingen. For å starte med biosfærens begynnelse, så erkjenner Tunstad at det er utviklingen, og ikke tilblivelsen, av livet som er domenet til evolusjonsteorien. Likevel kan han liksom ikke holde seg fra å komme med eventyrlige hypoteser, hvor tematikken like gjerne kunne ha vært: 'kanskje blir det deg, kanskje blir det meg, kanskje blir det ...' -for å bruke et analogt eks. fra Torbjørn Egners verden.

Det synes heller ikke å spille all verdens rolle, hvorvidt livet ble til på ene eller andre måten -i følge Tunstad. Heller ikke et utenomjordisk alternativ avskrives. Det er klart det har sine fordeler ut fra et syn som ikke ønsker at noen 'ubehagelig' Designer skal spille noen rolle: I tillegg til å få forskjøvet livets begynnelse kanskje enda lenger bakover, får en det forskjøvet ut i rommets ytre. Dermed blir det fjernt og utilgjengelig for vitenskapelig etterprøving. Tross alt finnes det historiske metoder, hvormed en kan slutte bakover i tid ut fra samme uniforme prinsipper som nå virker. Men forskningen kan i prinsippet bare uttale seg om de prinsipper som virker på jorda, ikke på en ukjent planet med ukjent miljø på en ukjent tid. Vi skal alikevel prøve å si noe om livets opprinnelse, spesielt i anledning om livet kan ha en naturlig årsak. Jeg håper leserne unnskylder at vi forholder oss til denne jordas historie, selv om noen av prinsippene er logisk almentgyldige, i den grad det gjelder universelt.

Bilde 2. Program styrt ved feilavvik?

Hvordan oppstår liv?

På Darwins tid var det vanlig å tro at larver og annet småkryp oppsto av seg selv inne i en gjødselhaug, som fikk stå og 'godgjøre seg'. Denne fordommen hadde høy status og fikk sin egen vitenskapelige betegnelse: Spontan generasjon. Det er troen på at liv blir til av seg selv, når forholdene ligger til rette for det. Det innebærer at det finnes tilstrekkelig med næring, passende temperaturs og en passe dose med 'bakgrunnsstøy'. Darwins samtidige skulle der spille en større rolle enn han selv.
Louis Pasteur (1822-1895) fant at liv bare kan bli til av liv. Pasteur gjorde mange eksperimenter der han foretok desinfisering ved kraftig varmebehandling slik at alle egg, frø og larver ble avlivet. Da fant han ut at inne i en fullstendig desinfisert gjødselhaug, ville det ikke komme et eneste lite kryp til verden. Ingenting kunne bli til i en gjødselhaug, om det ikke fantes livsspirer der allerede. Livsspirer som var kommet fra annet liv. Pasteurs avlivning av spontan generasjon var et skudd for baugen på darwinismen, innerst inne har en aldri kunnet akseptere det nederlaget. Darwinismen må jo forutsette at alt liv blir til av seg selv, uten styring ovenfra. At livet skal ha en kilde høyere enn livet, kan den ikke tåle. Den har på forhånd vedtatt at livets kilde må ligge på et lavere plan enn livet. Møtet med Pasteurs overbevisende empirisme, førte til en strategiske tilbaketrekning. En flyttet påstanden om spontan generasjon langt bakover i tid, og nylig -som Tunstad,også utover i rommet. De hevder nå at brennende meteoritter bragte med seg materie i form av bakterier eller aminosyrer, som så er blitt til liv. Som om en bakterie uten kjerne, kan formere seg uten vert og næring, og at en brennende meteoritt/planetbit ikke ble like varm som Pasteurs gjødselhaug..

Darwinismen hevder spontan-generasjon kun i ursuppen. Det var bare en fjern og enslig liten første 'nesten-celle', som ble til 'av seg selv'. Men nesten-cellen måtte ha noe å dannes ut fra. Så en tror proteiner ble dannet ved elektriske gnister i en ursuppe med enklere karbonforbindelser. Og så skulle disse proteinene videre ha organisert seg selv, laget sine egne cellemembraner og kjerner. Laget sine egne algoritmer, egne koder, egne avlesnings og reproduksjonsmekanismer. Dette spinkle 'nesten-liv' var enten omgitt av oksygen, som en livsfarlig fiende. Eller omgitt av en atmosfære uten oksygen, slik at ånding for energiomsetning ikke var mulig. På toppen av dette, måtte dette første nesten-livet lete etter næring, fordi enhver form for næring forutsetter liv. Intet liv kan overleve på uorganisk materiale (tygge stein). Ingen næringstilførsel kan trylles fram uten liv. Liv som må være i stand til å iverksette fotosyntese. I darwinistenes 'teorier' for livets opphav, er det å skaffe seg næring helt ute av bildet. Det skal sterk tro til for å satse på dette, men 'må man så må man' virker det som.

Bilde 3. Suppe som synes å være kokt på mye rart

Det er ikke bare overtroen på spontan generasjon som er flyttet bakover i tid. Det samme unnvikelsesmanøveren brukes for alle betente overganger mellom artene på vei fra amøbe til menneske. Det er visstnok ingen eksisterende dyr som stammer fra andre typer konkrete dyr lenger. Mennesket stammer ikke lenger fra apene, men 'har felles apelignende forfedre med apene.' En flytter hele spekulasjonen om en felles avstamning akkurat passe langt tilbake i fortidas tåkeheim, til at det skal bli vanskelig å motsi spekulasjonen. Darwinismen er gjennomsyret av en grunnleggende lettvinthet i forhold til hvor enkelt det er å få til liv. Utdøing er ikke noe problem, det gir bare 'ledige økologiske nisjer'.
La oss ta en edruelig titt på hvem som sier hva her: Darwinistene hevder at: næringstilgang + egnede omgivelser og temperatur + en passe mengde tilfeldig 'støy' kan bli spontant til liv. Intelligent Design ( og kreasjonister) postulerer derimot at nye livsformer kan ha blitt til som resultat av: fininnstilt genetisk informasjon (tilført utenfra) + næringstilgang + egnede omgivelser og temperatur. Det siste er noe ganske annet enn det første. Det forutsetter at støyen' som sponan generasjon forutsetter, erstattes av genetisk informasjon. Mens 'støyen' kommer nedenfra, kommer informasjon ovenfra; fra en intelligent informasjonskilde. ønsker du lese mer i anledning livets opprinnelse, se f.eks. her.

Eigens paradoks (høna eller egget)

Høne-egg problematikk: De fleste har vært borti problemet: Hvem kom først: høna eller egget?
Det er et lignende problem ved livets begynnelse: Hva kom først DNA eller proteiner. Begge deler forutsetter nemlig hverandre: DNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter DNA. Likedan er det med RNA og proteiner: RNA forutsetter proteiner og proteiner forutsetter RNA. Dilemmaet løses ved en Intelligens som konstruerte alle deler av produksjonsapparatet: RNA, DNA og proteiner. Livets opprinnelse forutsetter på en måte både høna og egget. Både proteiner, DNA og RNA må være til stede for at proteiner, DNA og RNA skal kunne produseres. Dermed blir problemet: 'høna eller egget' primært et problem for dem som mener livet ble til ved en tilfeldighet! Det finnes ikke en eneste artikkel som beviser molekylær evolusjon mht. ikke-reduserbare komplekse strukturer. Det har vært diskutert en stund hvorvidt RNA kunne være første informasjonssenter i cellen. Men RNA danner ikke basepar, som DNA gjør, og kan dermed ikke kopiere seg selv. Tendensen nå synes å være å forskyve problematikken med livets oppståen til ut i verdensrommet. Da kan science fort bli sciense-fiction, og nye generasjoner gå på limpinnen om at livet er utviklet fra uorganisk materiale via organisk til levende liv. Det antropiske prinsipp viser hvor fullkomment koordinert hele universet er, noe som gjør det mulig at liv og mennesker kan eksistere. På engelsk kalles dette 'the fine-tuning of the universe'.

Tunstads forsøk på løsning er å foreslå at cellen kom før arvestoffet. I sitt tankespinn har han kommet til lange og selvmonterte molekyler. Sannsynligheten for at ett protein skal dannes tilfeldig er beregnet til 10 opphøyd i -77, i enkleste nålevende organismer vi kjenner til må det minst være 100 proteiner. Det sier litt om hvilket faktagrunnlag det opereres ut fra. Cellen som Tunstad etterlyser, skal dannes ved spontant dannede fettkuler. Tunstad går så langt at han sier at arvestoffet trenger energi og byggematerialer. Med energi mener han kanskje solenergi, men hva med byggematerialer? Skal de første celler spise gråstein, og hvordan skal det kunne skje gjennom fettkulene?

Bilde 4. Eks. på 'dead-lock' -med interavhengighet

La oss ta en kikk på virkelighetens verden, før vi vurderer disse fantasiene:

Hovedproblemet om livets opprinnelse

Hovedproblemet gjelder hvordan så komplisert og spesifikk informasjon oppstår. Det å få bygget proteinene ut fra den komplekse rekkefølgen aminosyrene opptrer i. Aminosyrene danner språklignende strukturer! Livet er genetisk dirigert eller organisert. Livet er programmert av den genetiske programvaren som ligger i DNA (og RNA). Ordenen i en levende celle stammer fra en intern kontrollfunksjon som holder orden på den informasjonsbaserte genetiske organisering vi finner i alt levende. Stephen R. Meyer sirkler inn problemet slik: Det er ikke hvordan orden oppstår som er problemet, men hvordan informasjon oppstår.

Leslie Orgel, nevnt ovenfor, har oppsummert situasjonen som følger: Det finne flere tilforlatelige teorier om hvordan organisk materiale kan ha oppstått på den tidlige jord. Men ikke i noen tilfeller er de dokumentert overbevisende vitenskapelig. På tilsvarende vis kan en rekke alternative scenarier anføres som har med selvorganisering av en replikerende enhet fra prebiotisk organisk materiale. Men alle teorier som virker gode, er basert ikke bare på hypotetiske, men på direkte problematiske kjemiske synteser. Klaus Dose, en annen framtredende forsker på livets opprinnelse, konkluderer slik: Mer enn tredve års forsøk med livets opprinnelse innenfor kjemisk og molekylær evolusjon, har ført til en bedre erkjennelse av det enorme problemet livets opprinnelse utgjør.. det har ikke bidratt til dets løsning. På nåværende tidspunkt har alle diskusjoner om de viktigste teorier og eksperimenter på området enten endt i dødvann eller med en innrømmelse av at dette vet vi ikke det fjerneste om.

Bilde 5. Produksjon av genomet

Sir Francis Crick, som ikke har mye sympati overfor mirakler, har likevel skrevet følgende: 'Livets opprinnelse synes nærmest være et under, så tallrike er de betingelser som skal være oppfylt, for å få det i gang. Stuart Kauffmann fra Santa Fe instituttet har konkludert på følgende vis: 'Enhver som forsøker å innbille deg at han eller hun vet hvordan livet er satt i gang her på jorda, for ca 3,45 milliarder år siden, er enten en narr eller en slyngel. Det er det ingen som vet det ringeste om. Det samme hevder Francis Collins: 'Men hvordan en replikerende organisme har oppstått fra først av, vet vi ingen ting om. Det er rimelig å si at vi på nåværende tid simpelthen ikke aner hvordan. Ingen av dagens hypoteser kommer en gang i nærheten av å gi en forklaring på hvordan det prebiotiske miljø, kun på 150 millioner år har gitt livet mulighet for å oppstå. Jeg har ikke sagt at det ikke er fremført rimelige hypoteser, men håpet om at de skulle stille med en statistisk sannsynlig forklaring på livets opphav og utvikling synes stadig fjernt.

DNA-Informasjonen

Vitenskapsfilosof St.C. Meyer peker på tre viktige egenskaper som setter DNA i stand til å bære informasjon: i) DNA-s underenheter (A,T,C og G) er lik et fire-bokstavs alfabet. I følge Meyer bærer de informasjon på samme måte som en meningsfull engelsk setning eller funksjonskode i et programmeringsspråk. ii) Et typisk gen består av flere hundre baser, så å få akkurat den sekvensen er svært usannsynlig. Om dette er sant for ett enkelt gen, er det enda mer for en celle. Estimat på minste antall gener som trengs i en levende celle, starter på 250. (5) Om en minimal celle tenger 250 gener, hver på flere hundre baser, så er basesekvensen så kompleks at universet ikke er gammelt nok til å ha blitt tilfeldig til.

Bilde 6. DNA i menneske-genom

iii) Informasjonen i DNA er spesifisert. En levende celle trenger ikke hvilken som helst DNA, men DNA som koder for funksjonelle proteiner. For å være det, må et protein ha en meget spesifikk sekvens. Fr. Crick skrev i 1958: "For hvert enkelt protein må aminosyrene være sammensatt i rett rekkefølge." Så både proteiner og DNA som koder for dem, er både komplekse og spesifikke. Crick skrev: "Med informasjon mener jeg den spesifikke sekvensen av aminosyrer i proteinet... [Og siden] endog i en liten encellet bakterie det sannsynlig finnes et tusen ulike proteiner, som hver av dem inneholder noen hundre aminosyrer, i sin egen rigide sekvens, så er mengden av arvelig informasjon i den cellen temmelig betydelig. (6) Dermed er det ikke atomene og molekylene i DNA som betyr noe, men måten de er arrangert i sekvens så de kan frakte informasjonen. Livets hemmelighet er informasjon. Men hvor kommer den fra?

Opprinnelsen til biologisk informasjon

Som ung geofysiker i 1980-årene, ble Meyer interessert i en radikalt ny idé, som dukket opp i epilogen til boka 'Mysteriet med livets opphav,' av Ch. Taxton, W.L.Bradley og R.L. Olsen. For å forklare informasjonsinneholdet i DNA, adopterte forfatterne 'uniformitetsprinsippet'. Det innebærer at den slags årsaker som vi ser frambringe visse virkninger i dag, kan henføres til å ha produsert de samme virkninger tidligere. Vi observerer i nåtiden at intelligente årsaker, genererer informasjon. "Kan ikke da uniformitetsprinsippet benyttes?", spør forfatterne, "til å slutte at DNA hadde en intelligent årsak fra starten av?" (7) Meyer satset på å undersøke dette videre, og konkluderte fra sine studier at forfatterne hadde rett. Han observerte at forskere forklarte tidligere begivenheter ved å 'slutte til den beste forklaring.' Historiske vitenskaper knytter seg typisk til en appell ut fra uniformitetsprinsippet, til årsaker i nåtiden som bevirker disse årsakene. Siden vi kjenner til at intelligente agenter produserer informasjon i vår tid, og siden alle kjente naturlige prosesser ikke er bevist å kunne det; må vi kunne slutte at Intelligens er den beste forklaring til opprinnelsen til informasjon i cellene. Darwin vurderte etter samme prinsipp, da han foreslo naturlig utvalg som mekanisme for å ha frambragt livets nåværende sammensetning. Beviset han henførte til, var imidlertid hvordan oppdrett kunne bevirke mikro-evolusjon.

Selv om en ved Miller-Urey forsøket fikk til noen byggesteiner til DNA, RNA og proteiner, så kan ikke disse utvikles uten en levende celle og intelligens. Sekvenser som bærer biologisk informasjon, er alltid enten med hensikt syntetisert av vitenskapsfolk eller kopiert fra eksisterende levende celler. Siden informasjon slik er nødvendig i nåtiden, er det fornuftig av historiske vitenskapsfolk å slutte at en intelligens handlet på en eller annen måte i fortiden, for å produsere de informasjonsrike sekvensene i levende celler.

Bilde 7. Løsning på Eigens paradoks

Darwinister har reist flere innvendinger mot Meyers argument. Først anklager de ham for å argumentere ut fra uvitenhet, som om han slutter til design når han ikke kjenner årsaken til noe. Meyer sier det er motsatt: "Slutning til den beste forklaring insisterer ikke på en forklaring, bare ut fra ufullstendigheten ved andre. I stedet sammenlignes forklarende kraft ved mange konkurrerende hypoteser. Hvilken av dem som best ville forklare ett relevant datasett." Meyer legger til: " Det er ikke korrekt at vi ikke vet hvor informasjon stammer fra. Vi vet at det stammer fra intelligente agenter." (9)

Biolog K.Miller ved Brown Universitet anklager Meyer for "intellektuell desperasjon" ved "å unngå å fortelle sine lesere ved eksperimenter som viser at meget enkle RNA sekvenser kan ..selv-replikere." Meyer svarer at det er Miller som unngår å fortelle folk hele historien knyttet til RNA-scenarioet. Å syntetisere RNA under forhold likt 'før-liv" forhold, har vist seg enten svært vanskelig eller umulig. Og RNA molekylene som Miller beskriver (som kan selv-replikere -oversetters merknad) allerede inneholder kompleks, spesifisert informasjon, hvis opphav en skulle forklare. Endog i kontrollerte laboratorie-omgivelser, har ikke RNA-forskning produsert noe i nærheten av den spesifiserte kompleksiteten til en levende celle." (12)

Proteiner fra DNA

DNAet ligger i cellens indre kjerne, beskyttet av en kjernemembran. Før cellen kan produsere noe, må den informasjon som ligger i DNAet transporteres ut i cytoplasmaet utenfor kjernen i cellen, 'fabrikkbygningen', om en vil. Dette skjer i såkalte ribosomer, som kan fremstille enzymer til prosesser i cellen. DNA-informasjon fraktes via m-(messenger)RNA. RNA har en hydroksylgruppe mer enn DNA, men mangler deres dobbelt-strengede form. Dessuten erstattes basen T (Tyamin) med basen U (uracil). m-(messenger)RNA kan sammenlignes med et magnetbånd til en mainframe-computer. Ribosomet kan sammenlignes med en maskin som konstruerer et protein 'i tråd med' instruksen på båndet.

Produksjonen krever at ribosomet beveger seg langs mRNA-strengen for å lese informasjonen innfeldt der. Det er som et magnethode til en båndopptager eller scannings-hode til en Touringmaskin. Kodonet blir avlest på computervis, f.eks: AAC UGC UUG... Oppgaven til ribosomet er så å finne den aminosyren som svarer til kodonene. De aktuelle aminosyrene svømmer rundt i nærheten, og er hektet på molekyler ved ester-bindinger. Disse korslignende molekylene kalles tRNA (transporter RNA) Aminosyren vil være knyttet til foten av molekylet, mens på toppen er et anti-kodon til dette (f.eks UUG som er antikodon for AAC). Ribosomet leser et kodon, søker etter og finner tilsvarende anti-kodon, innfanger det og fjerner aminosyren knyttet til den. Denne aminosyren skjøtes av ribosomet sammen med de foregående, og slik oppbygges gradvis et nytt protein. Dette skjer i en høy hastighet, så godt som uten feil.

Ribosomene hvor produksjon av proteiner foregår må utføre flere aktiviteter i oversettingsfasen: De må: 1) Utvikle nøyaktigheten til kodon-antikodon paringen mellom m-RNA transkriptet og t-RNA. 2) Lage polymer (Polymer er et stoff som består av molekyler med stor molekylmasse med repeterende strukturell enhet) ved hjelp av transferaser: overføringsenzymer, som katalyserer overføringen av en gruppe fra et stoff til et annet. Dette bidrar til en økt peptid kjede, som består av flere aminosyrer, lenket sammen i en kjede. 3) De må virke som energiomformere, som overfører kjemisk energi til mekanisk energi, gjennom omflytting av av aminosyrer fra tRNA-befrakterne. 4) De må vokte det voksende proteinet fra angrep av enzymer som vil ødelegge det. 5) Assistere i å bryte opp amino-syre tRNA kjeden via en avslutning. Atskillige atskilte protein-faktorer samvirker og iverksetter spesialiserte kjemiske forandringer, gjennom de tre diskrete stegene: initering, forlengelse og avslutning. I celler med kjerne (eukaryote) krever initieringen alene et dusin separate protein faktorer. For hver av de tre stegene i celler uten kjerne (prokaryotes) er det tre spesialiserte protein ko-faktorer som utfører spesifikke, nødvendige funksjoner. Så liksom i transkripsjons-systemet, møter utforskere av livets hemmelighet et 'høne-egg' problem.

Bilde 8. Utsnitt fra proteinsyntesen

Komplekse molekyler brytes ned utenfor cellen, og inni cellen trenger de hjelp fra andre komplekse molekyler, selv i den enkleste livsform. F.eks. trengs det enzymer for at det kan dannes energimolekyler (ATP- adenosintrifosfat), og det trengs energi fra ATP for at det skal dannes enzymer. Det trengs også DNA for at det skal dannes enzymer, men også enzymer for at det skal dannes DNA. Også andre proteiner kan bare dannes av en celle, men en celle kan bare dannes ved hjelp av proteiner. Noen av cellene i mennekekroppen består av omkring 10 millioner proteinmolekyler (11) av flere tusen ulike typer (12).

Disse bittesmå mekanismene er så små at de må sees gjennom et 'atomært kraftmikroskop (AFM). Vi står her overfor en forbløffende raffinert orden, som et kort blikk i enhver lærebok i molekylærbiologi vil bekrefte. Kompleksiteten er av en slik art at selv ovebeviste neodarwinistiske biologer (eks. John M. Smith og Eörs Szathmary må innrømme at det eksisterende oversettelsemaskineri på en gang er så essensielt, så innviklet og så universelt at det vanskelig å se hvordan det er kommet til, eller hvordan livet kunne ha eksistert uten det. Nesten ti år senere beklager mikrobiologen Carl Woese seg over at selv mennesker med all sin intelligens, ikke kan konstruere slike mekanismer.

Selv om DNA er opphav til proteiner, kan ikke replikering av DNA igangsettes uten at det finnes en rekke proteiner. Som en følge av dette har mange kjemikere gått vekk fra RNA-først hypotesen.. Likevel finnes en gruppe som holder på hypotesen om det selvkopierende molekyl. For at den skal stemme, må de da forutsette en 'pre-RNA-verden'. Dette finnes det ikke holdepunkter for, og det virker bare som en forskyver problemet med å forklare livets tilblivelse. Men, om slike replikatorer skulle oppstå tilfeldig -uten bistand fra en kjemiker, ville de støte på problemer av en helt urimelig størrelsesorden. Om det skulle ha funnes en slags 'ursuppe' som på mystisk vis er satt sammen under forhold som begunstiger sammensetning av kjeder av aminosyrer. Da ville nødvendige aminosyrer for oppbygging av liv bli ledsaget av horder av 'defekte byggesteiner' (aminosyrer som ikke kan tjene sluttresultatet). Og hvis de inngår i prosessen, ville de spolere kjedens mulighet til å fungere som replikator. De ville derimot lett fungere som en terminator, en stoppkode, for hele oversettelsesprosessen. Det er ingen grunn til at ikke en indifferent natur ville sette sammen ulike enheter helt tilfeldig, og dermed framstille en enorm vifte av sammenblandede kort.

Bilde 9. Oversikt over Proteinsyntese

Mikrobiologen R. Popa måtte medgi, selv om han ikke tror på Gud, at "de mekanismene som må til for at en levende celle skal fungere, er så komplekse at det virker umulig at de har oppstått samtidig ved en tilfeldighet." (14) Dessto mer forskerne finner ut om hvor komplisert livet er, dessto mindre sannsynlig virker det at det er blitt til ved tilfeldigheter. Noen prøver å skille mellom evolusjonsteorien og selve opprinnelsen til livet. Men mange bygger på oppfatningen at det første livet oppsto som følge av en lang rekke tilfeldigheter. Og den går videre ut fra at en lang rekke ikke-styrte hendelser dannet det rike og kompliserte livet vi finner i verden i dag. Vi kan konkludere med at ingen celle er 'enkel' i den forstand at DNA og kodede instruksjoner er noen enkel materie. Se mer om enkle livsformer her.

'Enkle' organismer

Den enkleste livsform vi kjenner er en spesiell bakterie. Det er nå beskrevet en mikrobe med 387 proteinkodende gener og 43 RNA-kodende gener. Denne mikroben er det enkleste liv man kjenner til. Vesener med lavere genantall er parasitter. Av disse drøyt 400 genene, er det ingen som kan oppstå spontant/ved tilfeldighet. Selv i en slik bakterie er det et miniatyrmaskineri, DNA, RNA og proteinsyntese (se pkt. 7 over). Det er så mye aktiviteter og så mye nøye utviklet finmekanikk at det blir uriktig å bruke ordet primitiv i en slik sammenheng.

Om vi ser enkle meldinger, formet i SCRABBLE-bokstaver, f.eks: «Er og svømmer, kan du lufte hunden?» - en enkel melding på 36 tegn; så skal det litt uvilje til å tolke det som at klossene ramlet tilfeldig ned slik. Det som gir grunnlag for ‘slutning til Design’ når det gjelder 36 bokstaver hjemme på kjøkkenbordet, eller ca. en halv million DNA-bokstaver i enkleste bakterie-genom, burde gjelde desto sterkere, om hele DNA-biblioteket i planter og dyr ble funnet å være tett integrert med et høyere ordens informasjons-og-kontroll system. DNA synes nå å være cellens ‘arkiv’, billedlig talt, med ‘skuffer som inneholder kategoriserte dokumenter’. Avhengig av celletypen, vil visse skuffer åpnes ofte, og kopieres og tas over til mangfoldiggjøring. Hele prosessen ‘å avgjøre hvilke skuffer som skal åpnes og kopieres, til rett tid styres av epigenetikken. Den koordinering multiple algoritmer, for å framskaffe enormt kompliserte ‘byggverk’ og kontrolloperasjoner. Det er en overordnet prosess som en nå har begynt å få dypere innsyn i.

Bilde 10. Protein 3-D struktur

Det er her det nå føles en del vitenskapelige ‘rykninger’. Biologene fikk en stor overraskelse, i det de avdekket lag på lag av styrende tilleggsinformasjon, utover det genetiske arkiv-systemet med DNA. Denne tilleggsinformasjonen kalles gjerne epigenetikk, etter epi: over/overfor genomet. Epigenomet henfører til hele det koordinerte kontroll-systemet som befinner seg utenom DNA-sekvensen. Forskning fokuserer i stigende grad på disse styrende informasjonslag, som billedlig kan sammenlignes med et SQL-styrt databaseverktøy som virker på det filbaserte DNA-arkivet (min bildebruk). R. Sternberg, som innehar doktorgrader i evolusjonsbiologi og system-biologi, har forsket mye på såkalt ‘junk-DNA hypotesen’, og kritisert denne. Han har bekreftet at utenom og ovenfor DNA har forskere snublet over ‘lag på lag’ med ny cellulær informasjon. I samtale med ham, ble det foreslått en metafor: at det vi kan se av DNA i cellekjernen, svarer til hva en kan se av et isfjell i havet. I en artikkel i Time, ble genomet avtegnet som en prikk, mens epigenomet, relativt -i forhold til genomet, var som en sirkel med diameter på mer enn tre tommer. Hvor vi finner epi-genomet, hvordan det virker og hva dets rolle er, skal vi se nærmere på i det vi skal dypere inn i menneske-cellen.

Livets utvikling

Når han kommer over til det som skulle være neo-darwinismens domene, livets utvikling, er det ikke stort bedre det Tunstad kan bidra med. Cellene forklares som symbioser, evt. glupskhet, mellom svært ulike organismer. Vår cellekjerne skal visstnok ha vært en primitiv eukaryot, som ble spist av en annen celle. Deretter skulle 'vi' i form av cellekjernen, ha kapret cellen og tatt over dens arvestoff. Når 'langt fra alle forskere kjøper denne historien', går han videre til neste, -som visstnok klinger bedre i evolusjonisters ører: Det skal ha vært en symbiose der en av proto-eukaryotene kom til å spise en bakterie. Men bakterien døde ikke og fortsatte å leve inne i rovcellen, 'oss'. I følge Tunstad skal denne symbiosen ha gitt oss mitokondriene. Disse ligger i cytoplasmaet, og kalles gjerne cellens kraftverk pr. i dag. De omdanner næringsstoffer til energi, i form av cellens energienhet, ATP (Adenosin Trifosfat). Nå sier Tunstad at 'det meste er flyttet inn i cellekjernen og inkorporert i cellens genom', men 'mitokondriene har fått beholde noe av sitt eget arvestoff'.

Hvordan stemmer så dette med andre forskeres oppfatning av virkeligheten? Opprettholdelse av organelle genomer er et kostbar prospekt for vertscellen. Vanligvis trengs et par hundre proteiner for å støtte produksjon av proteiner, som kodes i mitokondrielle genomer. Dette synes å være en unødvendig trekk ved cellens kjemien, fordi det ville være mer effektivt å produsere proteiner i cytoplasmaet, og deretter transportere dem til organellene. Evolusjonære biologer tar denne ineffektivitet og avfallet som tilleggs-støtte for den evolusjonære opprinnelsen til disse organellene. Nyere arbeider av forskere fra Sverige gir et svar på dette spørsmålet (1). Deres forskning leverer en grunn for hvorfor organeller har genomer, og hvorfor disse genomer må kode for et begrenset antall proteiner. Forskerne viste at proteinene kodet for av mitokondrielle og kloroplast-genomer har ulike strukturelle trekk. -De er nemlig proteiner- forbundet med organelle membraner, som består av et stort antall hydrofobe aminosyrer. Hvis disse proteinene ble kodet i kjerne-genomet og produsert i cytoplasma-stedet for hulrommet i mitochondria og kloroplaster, som de faktisk er, så ville proteinene bli transportert til endoplasmatiske retikulum (endoplasmic reticulum -ER) i stedet for til mitokondrier og /eller kloroplaster. Celle-maskineriet som dirigerer proteiner til 'ER' kan ikke skille mellom proteiner av ER og et utvalgt antall proteiner, som skal være rettet mot mitokondrier og kloroplast, på grunn av de felles strukturelle trekk disse to gruppene av proteiner deler. Derfor, for å sikre at de riktige proteinene ender opp i membraner rundt mitokondrier og kloroplaster må disse biomolekylene bli produsert i det indre av disse organellene. Dette kravet innebærer at disse organeller har genomer innenfor sine hulrom, for å kode informasjonen som trengs av organell-maskineriet for å danne disse spesialiserte membranproteinene.

Bilde 11. Kinesin og Dynein -to celle-arbeidere

Barrierene blir stående

Det finnes mange eksisterende forsøk på forklaringer. Vi kan merke oss noen trender og prøve gjøre opp en slags status. Det som alle forklaringsforsøkene har felles, er at de tar for seg noen utvalgte aspekt ved livets opprinnelse og bagatelliserer andre viktige aspekter. Det finnes ingen teorier som prøver å løse alle problemene samtidig. Heller ikke finnes det noen teorier som med krav på troverdighet, hevder å ha alle svarene.

Noen sverger til RNA-basert liv oppsto først. Men dette ville være et snylterliv i form av virus eller fritt reproduserende RNA. Hvor skulle det som sagt få næring fra. Fra RNA-planter, som drives av en RNA-fotosyntese? Vår erfaring tyder på at RNA-basert liv forutsetter at det finnes DNA-basert liv. Et DNA-basert liv er et liv hvor arvestoff (genotype) og organisme (fenotype) er to ulike ting. Genotypen utgjør det algoritmiske formuleringsnivået og fenotypen utgjør handlingsnivået.

La oss se på de barrierene DNA-basert liv måtte overvinne, om det skulle bli den første levende organisme. På en og samme tid måtte den: a) -overvinne entropi (grad av uorden) barrieren b) overvinne fri-energi barrieren c) den måtte ha tilgang til næring d) den måtte kunne reprodusere seg. Samtidig måtte arvestoffet til denne organismen overvinne flg. barrierer: i) DNA måtte ha en kodingskonvensjon ii) DNA måtte ha en avlesningsmekanisme iii) DNA måtte ha overføringsmekanismer iv) DNA måtte utmyntes biokjemisk v) DNA måtte mangfoldiggjøres. I tillegg er der flerfoldige andre. Noe av det som måtte oppstå av død materie er:
a) Cellemembraner b) cellekjerner c) celledeling d) enzymer e) immunforsvar f) stoffskifte (metabolisme) g) avfallshåndtering..

Ingen av forklaringsforsøkene vi har sett, klarer å overstige en eneste av disse barrierene for det første liv. De blir stående som effektive barrierer mot darwinistisk forklaringer på livets tilblivelse. Forklaringen er at samtlige barrierer er algoritmiske, mens alle darwinistiske forslag på å overvinne dem er ikke-algoritmiske. Flere av barrierene inneholder også tilbakekoblingsløkker. Darwinistiske forklaringer kan verken starte eller drive en tilbakekoblingsløkke.

Bilde 12. RNA-oversetting ved Protein-syntesen

Likevel fastholder ledende lærebok-biologer at darwinismen har mange gode forklaringer på livets opprinnelse. Det ser ut til å falle lett for disse biologene. Ikke desto mindre har darwinistiske forklaringer et forklaringsproblem.

Mer problemer ved RNA-liv se her.